torsdag 2. juli 2009

Dagstur til Havnnes

Handelsstedet Havnnes på sørenden av Uløya i Nord-Troms


Dette bildet har jeg scannet fra en brosjyre om Havnnes, men fikk overført det først når jeg lagret det i sort/hvitt. Kornet, men hadde ikke bilde fra sjøsida. I bakgrunnen ser vi Lyngsfjella. Har lenge hatt lyst til å dra dit en tur for å se på det idylliske handelsstedet som en ser på andre sida av sundet når en kjører gjennom Rotsund. Nå var anledningen der da pensjonistforeningen arrangerte busstur fra Øksfjord den 18.juni. Været var aldeles nydelig, og det var nesten full buss med folk fra Hasvik og Loppa.


På turen innover Øksfjorden kan en se "sukkertoppfjellet" på motsatt side av fjorden. Dette og de neste bildene er tatt gjennom bussvinduet.


Litt lenger innover ser vi Øksfjordjøkelen som er Finnmarks høyeste punkt med 1204 moh. Loppatinden er en fjellknaus som i den senere tid er dukket opp av isen og med sine 1175 moh er det Finnmarks høyeste fjell. I kommunen har vi også Svartfjelljøkelen og Langfjordjøkelen.

Breen sett inne fra Øksfjordbotn med en sommerlig skyhatt over seg.

På toppen av Kvænangsfjellet er det fin utsik utover Kvænangen. Øya nærmest er vel Skorpa og jeg bruker å si at den har et smørøye midt på. Vises ikke så tydelig her, men det lille blå vannet kan skimtes mot høyre.

Nå er vi kommet til det lille fergeleiet i Rotsund og Havnes sees på andre sida av sundet. Det er litt bebyggelse på vestsida av neset også. Mulighet til å leie sykkel om du ønsker å se deg om. Fergeturen tar bare ca 10 minutter.

Vi ble tatt vel i mot av væreieren sjøl, Einar Giæver, og vi fikk omvisning og servert lunsj inne på Gammelbrygga som er gjort om til serveringssted. Giæver ga oss en kort innføring i handelstedets historie. Det er landets nordligste bevarte handelssted som fortsatt er i drift. Mange av husene er fra 1800-tallet og er vernet. Bygningene ble ikke brent under evakueringen høsten 1944 selv om de andre husene på øya ble brent. Da folk vendte hjem etter krigen, fant de plakater på husene skrevet på tysk med beskjed om at husene ikke skulle brennes fordi de hadde kunstnerisk verdi.

Bardisken i Gammelbrygga. Legg merke til de gamle reklameskiltene.

Butikken, også den med gamle reklameskilt, ikke minst tobakksreklame.

Dette skapet inne i butikken inneholdt mange gamle vareartikler bortsett fra at skuffene under var brukt til mer modere leieartikler.

Nesten alle mannfolka kjøpte seg kasjettluer med blank skjerm. Mens vi ventet på ferga ble det tid til mer kaffedrikking ute i finværet.

En variant av "Gråtass". To gamle bensinpumper stod også på kaia.

Tørrfiskhjellene forteller om firmaets hovedproduksjon. De driver fiskebruk også andre steder. Vi fikk smaksprøver av tørrfisken.

En nyere lagerbygning. Legg merke til det lille 6-kantede huset til venstre. Det ble tidligere brukt til smie og hadde hull i veggen til å stikke inn jernstenger.

Ovedia Lyng-stua eller Mor Lyng-stua med stabburet til venstre. Disse bygningene var rødmalte på baksida. Bilde av hovedhuset ble det ikke noe av dessverre.
Madam Lyng eide omtrent fjerdedelen av Troms fylke som hun bestyrte. Hun fikk 12 barn som alle døde som små, men hun tok til seg 32 pleiebarn som alle vokste opp på Havnnes.
For meg var det morsomt å besøke stedet og høre om historien siden en av mine tippoldefedre kom fra Havnnes og var gudsønn til Ovedia Lyng. Hun ville gi han jord på Uløya, men han ville helst ha jord der det var mer skog til brendsel. Det fikk han på Låvan i Kvænangen, og derfra kom min morfars mor.

2 kommentarer:

  1. Å, så flotte bilder du tar! Du er jo en skikkelig dyktig fotograf. Og så sånn trivelig tur som dere må ha hatt. Er vi ikke heldige som bor midt i et sånt eventyrland? Klem :)

    SvarSlett
  2. Artig å fåvære med på turen, og de fine bussbildan-helt nydelige!!
    Havnnes står på ønskelista....
    Takk for sist fra teaterturen.

    SvarSlett