fredag 31. oktober 2008

Snødekt fredagsmorgen

GOD MORGEN!
I løpet av gårdagen hadde det kommet en del snø, og da jeg våknet i morges, var trærne dekt av snø, minus 4,5 grader og litt julekortstemning. Måtte bare ut å ta noen bilder med utsikt fra hagen.
Reven hadde vært ute før meg. Ellers var det bare brøyteren som hadde satt spor etter seg.





Noen ganger er det vanskelig å unngå en skjemmende lyslinje om du ikke vil bevege deg litt.
Sola var fortsatt å se oppe i fjelltoppene.
Men Kollaren hadde ikke mye sol på seg!



Et snødekt gjerde kan være et fint motiv.
Som det vises på bildet, er det rolig på havet, men det er meldt sv kuling og da forsvinner vel snøen.
Selv om det er lyst og fint, trenger den ikke bli liggende ennå.

torsdag 30. oktober 2008

FARVEL OKTOBER


No slokne lien



No slokne lien langs alle fjordan

der bjørka strør sine brente blad.

En sommer kom - og va gjest på jorda.

No e han borte.

Kor blei han av?





Du gjekk og venta, du gjekk og trudde.

Det va så mykje du sku få gjort.

Men sommar'n va berre her og snudde;

han kom så seint

og han for så fort





Se, tindan kler seg med kvite krone,

en vinter bie, og banke på.

Hør, Nakkefossen har skifte tone.

no søng han mollstemt

førr stein og strå





Det stryk en seglar mot sør i sundet

med brukte daga som last ombord.

Der færes alle de ting du kunne

men ikkje nådde

og ikkje gjor'





Så døyves dagen, så sløkkes tindan,

så tennes lys under bratte fjell,

så stilne fjorden, så spakne vindan,

og alt e frostblå

oktoberkveld.
Fra "Landet og leia" av Helge Stamnes

Lørdagstur


Sist helg hadde vi besøk av sønnen vår med familie.Været var nydelig, og lørdag dro sønn, svigerdatter og jeg på tur. Vi kjørte utover så langt veien gikk og fulgte en sti opp i høyden.

Fant forresten flotte tyttebær som smakte nydelig. Det hadde vært mulig å finne bær til å lage fersk tyttebærsyltetøy til søndagssteika.


Lav høstsol klarte så vidt å rulle over fjella.



Vi fortsatte over heia i retning sjøen på andre sida. Hadde tenkt å "ta fjæraveien" tilbake til bilen. Utsikten var det ikke noe å klage på.



Oppe fra høyden kunne vi se Loppa øy på andre sida av sundet og en båt som var på tur nordover i skipsleia. Tidligere var sjøveien eneste innfartsåre om du ikke kom til fots eller med hest eller rein. Loppa øy lå da midt i "smørøyet" og var hovedsete for både prest og lensmann. Nå er det ikke mange fastboende der om vinteren, men i sommermånedene øker folketallet mangedobbelt.



Selv om det var stille på sjøen, så vaska småsjøene over bergene. Her ser en at hav og himmel møtes i horisonten og slik fortstter det videre og videre mot nordpolen.





Rullesteinsfjæra er et eldorado for "steingale" vandrere. Bare så synd at det er steintungt å bære på.





Veien videre gikk til å begynne med litt opp og litt ned og himmelen var helt "himmelblå" over oss.



Bergarten er i hovedsak skifer, og det kan bli mange rare formasjoner å se.



På Øra passerer vi tiervis for ikke å si hundrevis av meter med steingjerder. Tenk på slitet med å sette de opp og det meste står fortsatt selvom det er litt forfall enkelte steder. Legg merke til rullesteinsvollen mot sjøen som havsjøen har bygd opp. Her kan det bryte godt når været står på.


Til slutt kan du se en liten videosnutt som viser sjødraget selv i så rolig vær. Hører steinene som ruller ut med sjøen når den drar seg tilbake, men syns lyden blir borte her. Nesten synd det ikke var ordentlig havsjø!


Takk for turen! Det var trivelig at du ville være med oss.



video

onsdag 29. oktober 2008

......OG ANDRE GAVER

Siden jeg i forrige innlegg viste fram en gave jeg hadde fått, fant jeg like godt ut at jeg ville vise fram andre gaver som har gitt oss mye glede.
I fjor var et skikkelig jubileumsår for oss. Både mannen min og jeg fylte runde år og til sist var vi så heldige å kunne feire gullbryllup på slutten av året. Det er ikke mange gitt å kunne få være sammen så lenge

Vi hadde lenge snakket om å sette inn en vedovn i stua, men det hadde ikke blitt noe av. Så da mannen min hadde stor bursdag, fikk han denne ovnen fra våre to barn, svigerbarn og barnebarn. Senere kom de og monterte den, og den har varmet godt i kalde vinterdager. Ja, det hender nå at vi tenner opp i den om det ikke er så kaldt heller. Vedfyring gir en utrolig koselig og god varme. Skulle selvfølgelig skaffe en vedkurv, men inntil videre fant jeg fram en gammel og velbrukt kullboks av det gamle slaget. Den er vel i minste laget, men tror jeg skal satse på å bruke den fortsatt. Kanskje pusse den opp, eller hva?
På bildet ses også et par andre gaver som vises nedenfor.
Denne vegglyseholderen fra Artic Workshop fikk jeg til min store dag, og den er det riktig koselig å tenne lys i. Over den henger det ei skiferklokke som vi har fått tidligere.
Her ser det ut som bildet henger på skjeve, men det er nok fotografen som holdt kameraet skjevt. Bildet er "steintungt". Det er laget på porselen av Hammerfestkunstneren Eva Arnesen, Galleri Syvstjerna. Kunstverket heter"Moder Jord", og vi fikk det av barn, svigerbarn og barnebarn i gullbryllupsgave.
Her er andre produkt fra Artic Workshop. Vinglassene fikk jeg til min dag, og auskaret (øsekar) fikk mannen min. Han bruker det til askebeger, men det paser fint til f.eks. godter også.
Barn, svigerbarn og barnebarna hadde fanget opp at jeg hadde planer om å kjøpe ny laptop med større diskplass. Vel, denne kom som en stor overraskelse. og yngstemann var den som fikk overrekke gaven. Det er så en kan bli målløs av mindre. Denne er svært mye brukt.

Så til sist et håndmalt glass som jeg har fått av vår datterdatter for mange år siden. Hun var ikke så stor da, men hadde selv plukket ut gaven.
Takk til vår fantastiske familie. Er så glad for at dere fins!
PS. Misforstå ikke. Det er ikke på grunn av gavene, altså!

tirsdag 28. oktober 2008

ORKIDEER OG GAVE


Fikk lyst til å sende en blomsterhilsen til de som leser bloggen min. Det ble en uryddig bakgrunn på bildene, men jeg er så glad i denne orkideen som jeg fikk til min bursdag for nesten to år siden. Den blomstrer nå for 3.gang og har fått mange luftrøtter.
Denne har jeg kjøpt selv, og den blomstrer for 2.gang
Så fant jeg også denne Hansarosa ute i hagen. Det har vært mye mildvær i det siste, så denne knoppen fikk sin sjanse il å springe ut.


Se for en flott gave jeg har fått!

Som jeg har fortalt tidligere, steppet jeg inn som lærer i en 6 ukers perioden ved skolestart i en overgangsperiode mens vi ventet på ny lærer. Siste skoledag fikk jeg denne fine lyseholderen fra rektor og elever som også hadde laget hvert sitt fine kort med hilsen. Det var så en nesten fikk en klump i halsen. Keramikken minner meg om to fjelltopper og er laget på Artic Workshop på Ingøy i Finnmark. Jeg syns den er veldig fin og det har vært mange kosekvelder med lys.

Flinke tegnere

fredag 24. oktober 2008

Steinrøysa - og litt til

På min lille formiddagstur opp i marka passerte jeg denne lille steinrøysa som fikk meg til å bli litt nostalgisk. Jeg stoppet opp, strøk over steinene og lot tankene vandre. Disse steinene har min pappa, som døde mens jeg var ganske liten, ryddet sammen, mest sannsynlig med hjelp av andre og opparbeidd et lite jorde som naturen nå for lengst har tatt tilbake. Nå er det bare steinene tilbake som kan minne om slitet uten hest eller maskiner. Jordteigen fikk navnet "Fredheim" og tomta nede i bygda der han fikk bygd huset vårt, fikk navnet "Kveldro". Ble navnene kanskje valgt som en kontrast til den utrygge krigstida?

Jeg vandret videre og kom til "nervassenden" der vannbåtene var trukket på land og surret fast for vinteropplag. Her stod det tidligere mange torveskjåer. Nesten hver husstand hadde sin torvesjå. Brenntorva som var produsert oppe i dalen, ble fraktet ned med båt og lagret i sjåene. Om vinteren ble torva fraktet ned på kjelke.

Som oftest deltok hele familien i torvproduksjonen som var et både tungt og skittent arbeid, men også litt sosialt når så mye folk var samlet. Hver familie hadde sin egen torvemyr. Etter at torva hadde tørket, var det å få den under tak eller en måtte stable opp store torvegammer som det var litt av en kunst å lage slik at de ikke ramlet sammen.



På andre side av vannet, tok jeg disse to bildeene noen dager tidligere. Selv om løvet har falt av trærne, er det likevelmange farger i naturen. Prøvde å fange i linsa svanene som tok seg en flyvetur for å teste flyveferdighetene sine før høsttrekket. De var for raske for meg, men om gjengivelsen er snill, kan en skimte svanene (6stk) litt til venstre for midten av bildet.



Her er en naken bjørk med masse fin lyng foran

torsdag 2. oktober 2008

HØSTLIG TUR


I går var jeg på en tur opp til 4.vannet for å hente inn boka som ligger i trimboksen over sommeren. Det hadde vært riktig kaldt om natta så bakken var litt frossen. Så mange fine rimkantede blad som jeg skulle ta bilder av når jeg kom ned, men da var det blitt mildere og motivet borte vekk. Moralen er: Ta vare på de øyeblikkene som ikke kommer tilbake igjen.

På bildet ovenfor ser vi innover dalen jeg gikk med de flotte snødekte fjellene i bakgrunnen. På toppen kan en se en arm av Langfjordjøkelen. Jeg fortsatte videre innover et godt stykke forbi hyttene vi ser på bildet. Hadde med varmt vann på termos og laget meg cappuccino (pulver) til nistepakken. Stille og fint, men det hadde skyet over etter hvert. På nedtur kikket jeg etter tyttebær, men det ble bare knapt en liter, men nok til trollkrem til dessert i dag.

Jeg tok noen bilder, men oppdaget at batteriet på kameraet var nesten helt utladet så det ble noen begrensninger.

Svaneparet som har hekket her hver sommer de senere åra, fikk i også i år 4 unger. De bruker å drøye lenge før de setter kursen sørover. Det spørs hvor de har sitt vinteropphold.

Vi syns det er et trivelig innslag i faunaen, men jeg har ofte lurt på hvor det blir av fjorsungene som foreldrene jager vekk når hekkesesongen starter. De kommer tilbake sammen med foreldrene hver vår, men så må de ut i den store verden på egen hånd. Kommer de på familiebesøk noen gang?


Dette var en av de mange fine isskulpturene jeg så i bekkefarene oppover, men fotobatteriet tillot bare et kort klikk hver gang så jeg hadde liten mulighet til å fange den beste gjengivelsen. Her ble lyset for skarpt mot de isdekte stråene slik at den flotte klasen ikke kommer fram i all sin prakt


Denne gapahuken står oppe ved 4.vannet, kanskje litt for langt oppe mot dalbotn, syns nå jeg.









Her er rødmende blåbærlyng med halvfrosne blåbær. De smakte ikke så verst likevel.

Dette tok jeg med mobilen for noen dager siden.

Måtte bare få med de fine fargene.

Dette er tatt på en tur langs veien før alt løvet ble borte fra trærne.

Denne bjørka står ved veien opp til huset og en kan tenke seg alt det løvet som skal fjernes både ute og inne!

Fint er treet i allfall.