fredag 28. mai 2010

God gammel årgang

I dag vil æ vise fram godstolan våres

Disse stolene kjøpte jeg for minst 15 år siden. Var på møbelhandelen og så etter nye stoler, og da selgeren til slutt viste meg denne, likte jeg verken farge eller stoffet, men da han ba meg om å prøvesitte den (hadde prøvd mange andre også), var både jeg og stolen solgt. De er helt herlige å sitte i med god ryggstøtte og litt reguleringsmuligheter av ryggstøet. Stoffet er en slags velur og har vært utrolig slitesterkt. Nå begynner armlenene å bli litt slitte, men har ikke lyst til å bytte dem ut. Sitter faktisk i en av stolene når jeg bruker PC'n. Har pc-bordet stående i en krok av stua med godstolen ved siden av og svinger den mot bordet når jeg skal bruke pcen. Bordet er regulert helt ned og passer derfor bra,men tar pc'n på fanget av og til.
Disse stolene står foran det store stuevinduet med utsikt utover havet. Her drikker vi de fleste kaffekoppene våre, spiser frokost, leser aviser, og her har mannen askebeger tilgjengelig. Som dere forstår er de svært mye brukt.
I dag frista det flotte været meg til å flytte stolene ut på terrassen og gå løs på dem med teppebanker, støvsuger og salovann. De ble gnukka og gnidd så armene mine småverket da jeg var ferdig.
Nå har de stått ute i hele dag og tørket i sol og vind og dufter rent og godt. Jeg skrubba likegodt også løperen som stolene står på, men den er ikke tørr ennå.
Er godt fornøyd med jobben som jeg kunne utføre ute i sola.
PS: Jeg gjør ikke dette hvert år!

onsdag 19. mai 2010

Ut å fange våren

Det har skjedd så mye ute i naturen de siste dagene. Det er så en ser store forandringer fra dag til dag. Bildene jeg tok søndag er liksom ikke tidsaktuelle i dag, men dere får hele serien likevel.

Sommervarmen førte til stor snøsmelting, og Storelva buldra flomdiger nedover.

Det samme gjorde Anderselva og fosset over vannbassenget vårt.
Skumsprøyten sto til værs


på sin ferd mot havet


...og bekken som renner like forbi huset, laget litt oversvømmelse siden bekkeleiet var frosset, men laget seg snart elvegrop oppå snøen
Rødsildra var som vanlig først ute og prøver her å klatre oppover Laukeberget
Mens andre hadde funnet plass på lettere tilgjengelig terreng
Gyldne gåsunger er vakre
også her med blått hav som bakgrunn

I hagen begynner noen planter å dukke fram fra snøen
Her kikker Bergeniaen fram fra vinterdekke
og Rosenrotknoppene er så vidt kvitt snøen
Min lille blåveisrot ser nokså tufsete ut
mens hagesildra i samme bed er kommet seg bedre
Men langs husmuren har scillaen blomstra lenge

Pinseliljene er seint ute

I staudebedet langs grunnmuren har en akelie dukket opp

Det samme har en ridderspore

"Steinbedet" mitt er også fri for snø. Kan dere se hva som skjuler seg der?
(PS: måsegga er arrangert der av meg)
Jeg skulle få med noen trekkfugler også, men de var ikke villige til å være med i denne reportasjen, så vi får nøye oss med denne fuglen som fløy rundt her i dag på inspeksjonsrunde.
Og kveldene er idylliske selv om vi ikke kan fange midnattsola fra stuevinduet før senere på natta.

tirsdag 18. mai 2010

Ja visst gjør det ont



Ja visst gör det ont
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra
-svårt att vilja stanna
och vilja falla.
Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden
-känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

Ur diktsamlingen "För trädets skull" av Karin Boje

mandag 17. mai 2010

Gratulerer med 17.mai!

Det er et svært vinterlig bilde herfra, men det er masse bar mark rundt omkring og masse vann som sildrer og fosser. Vi har hatt et aldeles nydelig sommervær i flere dager nå.
Håper alle får en koselig dag i dette flotte landet vårt. Vi er heldige som kan bo i et land uten krig og elendighet.
Må kanskje endre headingen min nå, men det blir ikke i dag.