torsdag 27. november 2008

BOSNIASOKKER



Disse sokkene var fargebestilt og er reist nedover til Syd-Sverige hvor de forhåpentlig varmer føttene til vår datterdatter.

og disse har tatt veien til Talvik
Har strikket noen par tidligere, men har ingen sjøl. Kanskje de neste blir mine. Vi får se.
Det har ikke blitt så mye strikking i høst. Nå har jeg lagt opp et lite sjal -til meg sjøl? Hadde tenkt å strikke det i glatstikk på strikkemaskinen, men det er så lenge siden den har vært i bruk at maskenålene hadde gjemt seg. Derfor har jeg nå startet å strikke det i rettstrikk for hånd.

fredag 21. november 2008

FATTIGFOLK

For en tid tilbake fikk jeg på mail denne historien som jeg vil dele med dere. Dessverre så fikk jeg ikke kopiert bildet som fulgte med. Det forestilte far og sønn i cowboyutstyr vandrende mot en liten gård.
Selv sitter jeg her og føler meg helt dorsk og fullstappet etter et herlig lutefiskmåltid. Det ble litt sen middag på oss på grunn av et møte vi var på. Ønsker dere alle en koselig helg.


En dag tok faren til en rik og velstående familie sønnen med seg på en tur ut på landet med den hensikt å vise ham hvordan fattigfolk levde.
De bodde noen dager på en gård hos en familie som måtte ansees for å være svært fattige.
På turen hjem spurte faren sønnen, ”Hvordan likte du turen?”
”Det var kjempeflott, far”
”Så du nå hvordan fattigfolk lever” spurte faren
”Å ja” svarte sønnen.
”Så si meg, hva lærte du av denne turen?” spurte faren
Sønnen svarte da:
”Jeg så at vi har en hund og de hadde fire”
”Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår mens de har en endeløs elv.”
Vi har importerte små lanterner i hagen vår, mens de har en hel stjernehimmel om natten.
Gårdsrommet foran huset vårt når frem til inngangsporten mens deres strakte seg helt til horisonten
Vi har et lite stykke land å bo på, de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden.
Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre.
Vi må kjøpe maten vår, de høster sin egen.
Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de har venner som beskytter dem.
Guttens far var helt målløs.
Så la sønnen til: ”Takk far fordi du viste meg hvor fattige vi er”.

Er ikke perspektiv en vidunderlig ting? Det får deg til å undres på hva som ville hende hvis vi alle takket for alt som vi har istedenfor å bekymre oss for det som vi ikke har.
Sett pris på hver enkelt ting som du har, spesielt venner!

”Livet er for kort og venner kan vi aldri få for mange av ”

torsdag 20. november 2008

Dei gamle fjell i syningom.......

" Dei gamle fjell i syningom er alltid eins å sjå...." sang vi på skolen. Den var nok en av klassikerne i skolehverdagen. Husker vi ofte starta timen med en sang etter friminuttene, og vi kunne vel de fleste utenat etterhvert.

Men er de gamle fjella alltid ens å se på, undres jeg. Selve gråfjellet er nok der, men når "lysmesteren" fra oven stiller inn sin lyssetting under sin forestilling, endrer også fjella utseende slik kulissene gjør.
Ut gjennom stuevinduet ser jeg en fjellkjede som ikke alltid har "same kåpa på", det vil si det er nok ikke alltid jeg får øye på fjella når sikten er dårlig.
Nedenfor presenterer jeg noen bilder som viser hva jeg vil fram til.
Sjeldent besøk av en turistbåt som har vært inne i fjorden og sett på breen
Det går mot høst
og fjellet har tatt topphua på
Det spesielle lyset i mørketida
tenner fjella i brann
mens det her er gråfjell
Dette vinterbildet vekker nok en del minner hos flere når en ser skolen vår som brant ned i påskeuka i år. Den hvite bygningen ved siden var tidligere barnehage og ble berget ved stor innsats fra bygdefolk.
Tatt i måneskinn om kvelden
Sommer med en del snø i fjella
Takk for titten og velkommen igjen!

onsdag 19. november 2008

Velkommen innom igjen

Hei og takk for seinast.

Har ikke vært innom på en stund nå. Vært litt ute på reise, først på en dags kurs i Oslo, så videre til Sandefjord på familiebesøk og senere en helg i Alta på styremøte i N.K.S.Finnmark. Jeg er nemlig sanitetskvinne, ikke så aktiv, men er infokontakt for fylket vårt. I Oslo hadde vi en inføring i presentasjon av fylkesida vår, og har jobbet med å legge ut litt informasjon. Hvis du er interessert i å se den spede begynnelsen på den, kan du besøke www.sanitetskvinnene.no/finnmark

I dag har jeg vært og hentet inn de siste trimbøkene som bygdelaget har satt opp langs veien. De er for eldre 60 år+ og barn 10 år og yngre

Denne trimposten ligger oppe ved vannet, og det var på tide å få inn boka. Som det går fram av bildet, måtte jeg vasse litt i snø siden veien hit ikke er brøytet. Gjerdet i bakgrunnen er ikke så dekorativt, men utebordet er jo koselig. Bygdelaget har satt ut flere slike på ulike steder.




Vannet var begynt å fryse til, eller det var vel mest snø som lå på den tynne isskorpa, og båtene hadde fått vinterfarge over kjølen.


Elva rant rolig med liten vannføring. Kanskje går vi også i hvilemodus når det går mot vinter.

mandag 3. november 2008

OVERRASKELSE

Lørdag fikk jeg en pakke i posten. Jeg ante ikke hva dette kunne være og måtte bare åpne den med det samme. Avsender var Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Gjett om jeg ble gledelig overrasket. Inne i pakken lå nemlig ei bok som det er brukt mange år på å samle inn data til. Boka er på 383 sider. Forfatteren har også vært i kontakt med meg i forbindelse med å samle inn stoff, og antakelig derfor har jeg fått boka med personlig hilsen fra forfatteren. Koselig.

På baksiden er det følgende tekst:
Fortiet fortid - Tragedien Norge aldri forsto omhandler bruk av Brent jord og deportasjon av innbyggerne i Nord-Troms og Finnmark. Det gjaldt omkring 75 000 mennesker i en landsdel en og en halv gang større enn Danmark. Omkring 50 000 mennesker ble flyktninger i eget land, mens 23 000 av områdets innbyggere ble igjen som overvintrere i et rasert og minelagt område, blant annet på grunn av en oppfordring de mener ble gitt av landets myndigheter.
Det gode høstværet i 1944 har vært nevnt som årsak til at tvangsevakueringen ikke ble en større katastrofe. Tvangsevakueringa og raseringa er likevel karakterisert som vårt lands største tragedie. Det har væt liten interesse for studier og forskning omkring det som skjedde. Det har aldri vært gjort forsøk på å finne ut hvor mange det var som døde som følge av deportasjonen og overvintringen. Et prosjektarbeid som ligger til grunn for denne boka har gjort det mulig å vise at antallet døde er langt høyere enn man tidligere har antatt.
Boka bygger på intervju med øyenvitner i Nord-Troms og Finnmark. Her er minnesmerker i andre deler av landet registrert for første gang. Boka setter også lys på krigens virkninger i våre naboland, Finland og Russland.
En annen bok jeg også vil vise

Denne praktboka kom som tilbud på Bokliv og jeg kjøpte den for en uke siden. Hadde sett på den tidligere og tenkt å ønske den i julegave, men så dukket dette tilbudet opp med 300 kr i rabatt. Da måtte jeg bare slå til.