torsdag 16. juli 2009

Kulturminnevandring på Loppa øy

Sommerfestivalen "Liv i Loppa" startet 4.juli med kulturminnevandring, konsert og kveldsgudstjeneste på Loppa øy.

Ankomst til Loppa. Kaia ligger i forbindelse med moloen.


Det var satt opp skyssbåt utover til øya, og mange tok turen trass i gråværet.

Arkeologene Keth Lind og Håvard Dahl Bratrein tok oss med på en historisk vandring gjennom steinalder, jernalder og middelalder fram til siste krigstid. Det finnes mange spor etter bosetting her på øya. Den ligger strategisk til midt i skipsleia der det meste av ferdsel foregikk.


Tydelig hustuft mot Rossmollvika.


Her har det vært et langhus som strakk seg fra der folk står og til der bildet er tatt fra. Ganske stort. Vi så på mange ulike tufter.

Her er det en stor gravrøys av rullestein. Andre steder fins det flere røyser som en antar er graver.

Her har det vært en hellegrop som ble brukt til å smelte tran av hvalspekk.
Vi så også på stedet der den såkalte "dronninggrava" var. Den ble oppdaget ved veibygging i 1962 og utgravd to år senere. Grava er ei kvinnegrav fra vikingetida og var rikt utstyrt med bronsespenner, glassperler, hvalbeinsplate og flere bruksgjenstander også av jern. Neppe en dronning, men en betydningsfull person på grunn av gravfunnene.
Kirke- og kirkegårdsruiner
På Loppa er det flere kirketufter, blant annet ute i Yttervær. Det ble ikke tid til å dra dit siden det er ganske langt å gå. Utgravinger har vist at det er to kirketufter inne i hverandre der, kanskje blant de eldste i Finnmark. Der er også en kirkegård og en gårdshaug.

Her er den nestyngste kirkegården. Vi kan se mange jernkors som er sunket ned eller heller jordlaget som har bygd seg opp.

På den nyere kirkegården finner vi denne grava av en 13 år gammel russisk gutt som antakelig har vært med sin far (pomorskipper) og endt sine dager her. Grava er dekt med en marmorplate og rikt dekorert. Ikke så vanlig at gresk-ortodokse ble gravlagt på en protestantisk kirkegård og forteller oss noe om samkvem mellom landene. En gresk-ortodoks prest har for ikke så lenge siden vært på Loppa og velsignet gravstedet.

Her står arkeologen på muren av den ganske store korskirka som ble brent under evakueringa.

Nyoppført "kirkeport" med kirkemuren i bakgrunnen. Mye av kirkeinventaret ble berget. Det skal jeg visei neste innlegg.
Etter vandringen som ikke var så kald som en skulle tro i det våte været, smakte det deilig med nydelig laksesuppe på Lopphavets gjestehus.

9 kommentarer:

  1. Takk for interressant tur med beskrivende, gode bilder!

    SvarSlett
  2. Artig med reeprise å laksesuppa var RÅ GO!!

    SvarSlett
  3. Dette var intressant. Bratrein har jo tidligere beskrevet kulturminnene på Loppa som bevis for norrøn base for innkreving av skatter, og for militære forhold. Satt i samme tidperspektiv, er det ikke å komme forbi Ottar. Han var den nordligste høvdingen på den tiden, og var ansvarlig for innkreving av skatter. Lå Ottars gård på Loppa?

    SvarSlett
  4. Ottar var den norske stormann som bodde lengst mot nord. Han levde den gang "dronningrava" ble laget. Tiden passer perfekt. Så hvis han bodde lengst mot nord av alle storemenn, da faller argumentasjonen om Lenvik helt sammen. Da stemmer ikke hans egen beretning, siden det helt klart har bodd en stormann på Loppa. Var hans gård på Loppa derimot, stemmer dette meget godt. Da stemmer også seilingstiden til elva Varzuga betydelig bedre enn om utgangspunktet var Lenvik eller Malangen området.

    SvarSlett
  5. Ottar var nok Loppaværing, det er bare Lenvik kommune som har "Stjålet" han for å kunne skape en attraksjon. I Lenvik kommune eksisterer det ingen spor etter en stormannsgård fra 800 tallet, det gjør det på Loppa. Seliasen fra eventuelt Lenvik, ville aldri bli en seilas med åpent hav på BB side og øde ladn på SB. Da ville han truffet på folk både i Kvenangen og på Loppa, og siden disse var Norske, og helt sikkert en stormann på Loppa, ville han ikke påstå å være den som buede lengst mot Nord.

    SvarSlett
  6. Tidligere fylkeskonservator i troms, Jens Storm Munch fastslår i 1994, at Ottars gård IKKE lå i Lenvik. Men han spekulerer omkring øyene lengre nord, uten å finne holdepunkt for noen av disse som sted for Ottars gård. Da faller det naturlig å hevde at den eneste stormannsgården, og den nordligste av det slag man har funnet, og hvor det også er gjort norrøne gravfunn fra Ottars tid, også må ha vært sete for Ottars gård, og det er på Loppa øy.

    SvarSlett
  7. Normalt pleier jeg ikke diskutere med anonyme, men denne gangen må jeg si meg enig i konklusjonen. Anonym resonerer slik jeg har gjort, men det er ikke politisk korrekt i visse kretser å flytte Ottars gård nordover, da passer ikke historieskrivingen til visse professorer ved UIT noe særlig. Men det skal man ikke ta så tungt.

    SvarSlett
  8. Det foregår en massiv produksjon av historie, som «beviser» at alt nord for Lyngen, var samisk, i tidlig vikingtid, frem til ca 1300. Denne produksjonen av teser, foregår stort sett ved UIT. Der har man konsentrert sin oppmerksomhet mot materiale som KAN være samisk, og arkeologiske utgravninger er helt eller delvis finansiert av sametinget. Dette politiserer forskningen, og i slike sammenhenger blir dessverre funn som er registrert på steder som Loppa, politisk uinteressante, siden de neppe kan underbygge påstander om et samiskdominert område. Da blir ikke store norrøne langhus på Loppa undersøkt. Heller ikke sjøhus som er store nok til å huse en knarr. Gravhauger forblir urørt av samme grunn. Man glemmer helt bort, at forskning helst skal være uhildet, og ikke et politisk instrument. Derfor blir ikke vår historie tillagt mye vekt, rett og slett fordi den ikke er samisk.

    SvarSlett
  9. Les boka "Den svarte Vikingen" spør Bergsveinn Birgisson om det ikkje Geirmund Heljarskinn også var innom Loppa på si ferd mot Bjarmland.

    SvarSlett