Gammelt interiør i Loppa kirke

Interiør fra den gamle kirka
Som fortalt i forrige innlegg, ble kirka på Loppa øy brent under evakueringa i 1944 i likhet med alt annet av bygninger, det være seg fjøs, naust,utedo m.m. foruten bårehuset på kirkegården. Takket være iherdig innsats fra befolkningen på Loppa klarte en å berge mange kunstskatter fra kirka og lagre det i bårehuset på kirkegården. Senere ble det ført til Trondheim og lagret der. Det er beundringsverdig at de også klarte dette i en tid da alle hadde nok med å ta vare på sitt og sine.


Den nye kirka som ble innvidd i 1953 ble ikke bygd på den gamle kirketomta, men der prestegården lå. Den er mindre en den tidligere og har 175 sitteplasser inklusiv galleriet.

Etter kirkekonsert med organist Stephan Jones på piano og trompetist Cecilie Aalberg som har sine røtter i Sør-Tverrfjord, fortalte arkeolog Bratrein om kirkeklenodiene.

Så var det tid for å gjøre klart til gudstjeneste. Kirketjeneren måtte bruke både stol og gardintrapp når han skulle tenne de levende lysene i de gamle messinglysekronene. Disse hadde befolkningen gravd ned på Loppasanden som vi ser nederst på bildet.

Prekestolen

Prekestolen er fra den gamle kirka. Legg merke til at en må gjennom sakrestiet og ut døra bak for å komme opp på prekestolen. PÅ ei lita hylle står et timeglass som ble brukt under prekenen.

I kirka er det også en døpefont av nyere dato, men tinnfatet er fra den gamle døpefonten.

Altertavla

For noen år siden ble altertavla skadet av brann og måtte restaureres. Ramma rundt i barokkstil måtte repareres og males på nytt. Derfor virker fargene nye.

Messehagl

I en glassmonter i kirkegangen henger to svært gamle messehagl.

Kirkespip

Dette kirkeskipet har hengt i skipet i den gamle kirka. Nå har det fått plass i en monter i kirkegangen.

Krusifiks

Dette krusifikset fulgte med fra Trondheim da kirkekunsten kom hjem til Loppa, men det er uvisst om det kom fra den tidligere kirka.

Soningsgave

Denne treskulpturen ble gitt som en soningsgave fra en tysk prest? etter krigen.

Russisk ikon

Dette ikonet ble for ikke så lang tid side gitt av en gresk-ortodoks prest som var på Loppa og velsignet gravstedet til den 13 år gamle russiske gutten som er gravlagt på Loppa kirkegård i pomortida. (Se forrige innlegg)

Kulturminnevandring på Loppa øy

Sommerfestivalen "Liv i Loppa" startet 4.juli med kulturminnevandring, konsert og kveldsgudstjeneste på Loppa øy.

Ankomst til Loppa. Kaia ligger i forbindelse med moloen.


Det var satt opp skyssbåt utover til øya, og mange tok turen trass i gråværet.

Arkeologene Keth Lind og Håvard Dahl Bratrein tok oss med på en historisk vandring gjennom steinalder, jernalder og middelalder fram til siste krigstid. Det finnes mange spor etter bosetting her på øya. Den ligger strategisk til midt i skipsleia der det meste av ferdsel foregikk.


Tydelig hustuft mot Rossmollvika.


Her har det vært et langhus som strakk seg fra der folk står og til der bildet er tatt fra. Ganske stort. Vi så på mange ulike tufter.

Her er det en stor gravrøys av rullestein. Andre steder fins det flere røyser som en antar er graver.

Her har det vært en hellegrop som ble brukt til å smelte tran av hvalspekk.

Vi så også på stedet der den såkalte "dronninggrava" var. Den ble oppdaget ved veibygging i 1962 og utgravd to år senere. Grava er ei kvinnegrav fra vikingetida og var rikt utstyrt med bronsespenner, glassperler, hvalbeinsplate og flere bruksgjenstander også av jern. Neppe en dronning, men en betydningsfull person på grunn av gravfunnene.

Kirke- og kirkegårdsruiner

På Loppa er det flere kirketufter, blant annet ute i Yttervær. Det ble ikke tid til å dra dit siden det er ganske langt å gå. Utgravinger har vist at det er to kirketufter inne i hverandre der, kanskje blant de eldste i Finnmark. Der er også en kirkegård og en gårdshaug.

Her er den nestyngste kirkegården. Vi kan se mange jernkors som er sunket ned eller heller jordlaget som har bygd seg opp.

På den nyere kirkegården finner vi denne grava av en 13 år gammel russisk gutt som antakelig har vært med sin far (pomorskipper) og endt sine dager her. Grava er dekt med en marmorplate og rikt dekorert. Ikke så vanlig at gresk-ortodokse ble gravlagt på en protestantisk kirkegård og forteller oss noe om samkvem mellom landene. En gresk-ortodoks prest har for ikke så lenge siden vært på Loppa og velsignet gravstedet.

Her står arkeologen på muren av den ganske store korskirka som ble brent under evakueringa.

Nyoppført "kirkeport" med kirkemuren i bakgrunnen. Mye av kirkeinventaret ble berget. Det skal jeg visei neste innlegg.
Etter vandringen som ikke var så kald som en skulle tro i det våte været, smakte det deilig med nydelig laksesuppe på Lopphavets gjestehus.

Endelig sommervær hos oss også

Hærlig sommerhelg!

Sist helg har vi hatt virkelig sommer med morgentemperatur på 20 grader som har steget litt utover dagen. Og det beste av alt er at det ikke har blåst kald nordavind.

Havet har for det meste ligget speilblankt med lett bris av og til. Etter lating på terassen med grillet laks, tok vi en sykkeltur på kvelden. Det ble fin mosjon for vi syklet ca 15 km sammenlagt. Var også innom kirkegården og vannet plantene.

På bildet har vi tatt en pause halvveis hjemover. Neset som stikker fram til venstre, er Øra og utenfor der ligger Marholmen. Utfor der igjen går skipsleia over Lopphavet - og utenfor der horisonten - og utenfor der kanskje Nordpolen????

Tenk at Lopphavet kan ligge så speilblankt!

Her ser vi Yttersundet mellom Silda (t.v.) og Marøya.

Og videre innover fjorden kan en så vidt skimte isbreen på toppene til venstre. Fred hviler over land og by, ei verden larmer mer...

Kom til å tenke på en strofe fra en av de mange evakueringssangene som ble skrevet med tanke på "landet vi måtte forlate":

Havet det stormet nok hardt
brølte i villende fart
men òg det lå
rolig og skjønt
stille som lå det i bønn.

En stormfull dag i våres

Liv i Loppa - teaterforestiling

En utrolig fin opplevelse!
I Bergsfjord er det nå en ukes sommerfestival med et variert og tettpakket program med et par avstikkere til nabobygdene. Egentlig skulle jeg begynt med dagen før, lørdagen, men den kommer jeg tilbake til senere.
Vel, vi skulle på teater - og tenke seg her helt vest i havgapet. Det er i allfall første gang for mitt vedkommende.

Bente Børsum t.h. og Ragnhild Lien . Foto:Rune-Andre Ruud Ottarsen

Hadde ikke med kamera, men en kjenning var så snill å sende meg et par bilder som jeg fikk lov til å bruke på bloggen.

Teaterstykket vi skulle se var annonsert i programmet som "Fortelling om min mor", men på plakaten står det "Min forestilling om mor". Det sier vel omtrent det samme.

Bente Børsum med musikkfølge av Ragnhild Lien trollbandt oss i en 75 minutters lang monolog der hun ved skiftende stemmebruk og mimikk portrettere mange personer slik at vi kjente det under huden på oss. Vi levde med i redselen, torturen, fornedrelsen og fortvilelsen.

Det var som om publikum holdt pusten under hele forestillingen for du kunne ha hørt den berømmelige knappenåla falle. En sterk forestillng som ble formidlet på en profesjonell måte. Den satt i meg lenge etterpå.

Fortellingen handler om Lise Børsum, Bentes mor, som var legefrue på beste vestkant i Oslo og kom med i motstandsbevegelsen. Hun ble arrestert, sendt til Grini og senere konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Hun overlevde, men klarte ikke å forholde seg til sitt tidligere liv og forlot famillien - og Bente.

Forestillingen hadde urpremiere i 2006 og er spilt på de fleste teaterscener i Norge.

Etter forestillingen samlet publikum seg i kafèen, og her fikk vi en ekstra forestilling der fiolinisten spilte for oss.

Takk til de som klarte å gi oss denne opplevelsen!

Dagstur til Havnnes

Handelsstedet Havnnes på sørenden av Uløya i Nord-Troms

Dette bildet har jeg scannet fra en brosjyre om Havnnes, men fikk overført det først når jeg lagret det i sort/hvitt. Kornet, men hadde ikke bilde fra sjøsida. I bakgrunnen ser vi Lyngsfjella. Har lenge hatt lyst til å dra dit en tur for å se på det idylliske handelsstedet som en ser på andre sida av sundet når en kjører gjennom Rotsund. Nå var anledningen der da pensjonistforeningen arrangerte busstur fra Øksfjord den 18.juni. Været var aldeles nydelig, og det var nesten full buss med folk fra Hasvik og Loppa.

På turen innover Øksfjorden kan en se "sukkertoppfjellet" på motsatt side av fjorden. Dette og de neste bildene er tatt gjennom bussvinduet.

Litt lenger innover ser vi Øksfjordjøkelen som er Finnmarks høyeste punkt med 1204 moh. Loppatinden er en fjellknaus som i den senere tid er dukket opp av isen og med sine 1175 moh er det Finnmarks høyeste fjell. I kommunen har vi også Svartfjelljøkelen og Langfjordjøkelen.

Breen sett inne fra Øksfjordbotn med en sommerlig skyhatt over seg.

På toppen av Kvænangsfjellet er det fin utsik utover Kvænangen. Øya nærmest er vel Skorpa og jeg bruker å si at den har et smørøye midt på. Vises ikke så tydelig her, men det lille blå vannet kan skimtes mot høyre.

Nå er vi kommet til det lille fergeleiet i Rotsund og Havnes sees på andre sida av sundet. Det er litt bebyggelse på vestsida av neset også. Mulighet til å leie sykkel om du ønsker å se deg om. Fergeturen tar bare ca 10 minutter.

Vi ble tatt vel i mot av væreieren sjøl, Einar Giæver, og vi fikk omvisning og servert lunsj inne på Gammelbrygga som er gjort om til serveringssted. Giæver ga oss en kort innføring i handelstedets historie. Det er landets nordligste bevarte handelssted som fortsatt er i drift. Mange av husene er fra 1800-tallet og er vernet. Bygningene ble ikke brent under evakueringen høsten 1944 selv om de andre husene på øya ble brent. Da folk vendte hjem etter krigen, fant de plakater på husene skrevet på tysk med beskjed om at husene ikke skulle brennes fordi de hadde kunstnerisk verdi.

Bardisken i Gammelbrygga. Legg merke til de gamle reklameskiltene.

Butikken, også den med gamle reklameskilt, ikke minst tobakksreklame.

Dette skapet inne i butikken inneholdt mange gamle vareartikler bortsett fra at skuffene under var brukt til mer modere leieartikler.

Nesten alle mannfolka kjøpte seg kasjettluer med blank skjerm. Mens vi ventet på ferga ble det tid til mer kaffedrikking ute i finværet.

En variant av "Gråtass". To gamle bensinpumper stod også på kaia.

Tørrfiskhjellene forteller om firmaets hovedproduksjon. De driver fiskebruk også andre steder. Vi fikk smaksprøver av tørrfisken.

En nyere lagerbygning. Legg merke til det lille 6-kantede huset til venstre. Det ble tidligere brukt til smie og hadde hull i veggen til å stikke inn jernstenger.

Ovedia Lyng-stua eller Mor Lyng-stua med stabburet til venstre. Disse bygningene var rødmalte på baksida. Bilde av hovedhuset ble det ikke noe av dessverre.

Madam Lyng eide omtrent fjerdedelen av Troms fylke som hun bestyrte. Hun fikk 12 barn som alle døde som små, men hun tok til seg 32 pleiebarn som alle vokste opp på Havnnes.

For meg var det morsomt å besøke stedet og høre om historien siden en av mine tippoldefedre kom fra Havnnes og var gudsønn til Ovedia Lyng. Hun ville gi han jord på Uløya, men han ville helst ha jord der det var mer skog til brendsel. Det fikk han på Låvan i Kvænangen, og derfra kom min morfars mor.