Stikket sjal

Har nettopp strikket et lite sjal av merioull. Startet i ene enden og økte annen hver omgang. Skulle så felle på samme måte når jeg kom midtveis, men fant ut at jeg skulle fortsette å øke videre slik at den kanten der jeg økte, ble liggende rundt halsen, og rillene ble liggende på skrå.

Slik ble det til slutt. Dette bildet viser den mest riktige fargen.

Og her virker det litt lysere. Det er nå sendt til den som skulle få det.

Gammel sang

For en tid siden fikk jeg en slektning til å skrive ned en gammel sang jeg ikke hadde hørt om tidligere, og nå vil jeg vise den for dere. Den har litt livsvisdom i seg, syns æ.

Bestemor Tea

Når ho Lisa står klar til å renne på dør
for å flyge med flammen på fest,
sitt ho bestemor Tea på Grevstad og glør
og heldt tale så streng som en prest.

Ho sitt rank i en armstol og strikka et sjal
og legg ut om den syndige sak
at de unge i dag mangla dyd og moral
og en tanke for sømelig ferd.

Fare kringom og flakse i brok som en gut
og i knekorte skjørt te seg fram.
Kline sverte og maling kring aue og trut,
ja, en kunne mest grine av skam.

Strikkepinnane klirra og munnen den går,
det e bare en gammeldags svoll.
Ja, den gangen ho var i sitt attende år
da var ungdommen anna til folk.

Den gang bruka de klede for varme og dyd
utan tane for fjogling og fjas.
Då var håret ei kvinne sin einaste pryd.
Kavaleren var flott og galant.

Ja, ho huska det godt
kor ho streva med krøllnål og tang
for å dåre han bestefar Lars.
Det har dimmas så bort ka som hendte den gang
under bjerka den kvelden i mai.

Da han spurte om sammen dei to skulle bu.
Å, kor kledelig blygt det han sa.
Men han kyst ikke bare på handa må tru
då ho kvitra et jublande ja.

Mangt et tindrande eventyr tia har gjømt.
Mang ei smektande stund er forbi,
og ho Tea med mange oss andre har glømt
at ho engang var ung ho som vi.