......OG ANDRE GAVER

Siden jeg i forrige innlegg viste fram en gave jeg hadde fått, fant jeg like godt ut at jeg ville vise fram andre gaver som har gitt oss mye glede.

I fjor var et skikkelig jubileumsår for oss. Både mannen min og jeg fylte runde år og til sist var vi så heldige å kunne feire gullbryllup på slutten av året. Det er ikke mange gitt å kunne få være sammen så lenge

Vi hadde lenge snakket om å sette inn en vedovn i stua, men det hadde ikke blitt noe av. Så da mannen min hadde stor bursdag, fikk han denne ovnen fra våre to barn, svigerbarn og barnebarn. Senere kom de og monterte den, og den har varmet godt i kalde vinterdager. Ja, det hender nå at vi tenner opp i den om det ikke er så kaldt heller. Vedfyring gir en utrolig koselig og god varme. Skulle selvfølgelig skaffe en vedkurv, men inntil videre fant jeg fram en gammel og velbrukt kullboks av det gamle slaget. Den er vel i minste laget, men tror jeg skal satse på å bruke den fortsatt. Kanskje pusse den opp, eller hva?
På bildet ses også et par andre gaver som vises nedenfor.

Denne vegglyseholderen fra Artic Workshop fikk jeg til min store dag, og den er det riktig koselig å tenne lys i. Over den henger det ei skiferklokke som vi har fått tidligere.

Her ser det ut som bildet henger på skjeve, men det er nok fotografen som holdt kameraet skjevt. Bildet er "steintungt". Det er laget på porselen av Hammerfestkunstneren Eva Arnesen, Galleri Syvstjerna. Kunstverket heter"Moder Jord", og vi fikk det av barn, svigerbarn og barnebarn i gullbryllupsgave.

Her er andre produkt fra Artic Workshop. Vinglassene fikk jeg til min dag, og auskaret (øsekar) fikk mannen min. Han bruker det til askebeger, men det paser fint til f.eks. godter også.

Barn, svigerbarn og barnebarna hadde fanget opp at jeg hadde planer om å kjøpe ny laptop med større diskplass. Vel, denne kom som en stor overraskelse. og yngstemann var den som fikk overrekke gaven. Det er så en kan bli målløs av mindre. Denne er svært mye brukt.

Så til sist et håndmalt glass som jeg har fått av vår datterdatter for mange år siden. Hun var ikke så stor da, men hadde selv plukket ut gaven.
Takk til vår fantastiske familie. Er så glad for at dere fins!
PS. Misforstå ikke. Det er ikke på grunn av gavene, altså!

ORKIDEER OG GAVE

Fikk lyst til å sende en blomsterhilsen til de som leser bloggen min. Det ble en uryddig bakgrunn på bildene, men jeg er så glad i denne orkideen som jeg fikk til min bursdag for nesten to år siden. Den blomstrer nå for 3.gang og har fått mange luftrøtter.
Denne har jeg kjøpt selv, og den blomstrer for 2.gang
Så fant jeg også denne Hansarosa ute i hagen. Det har vært mye mildvær i det siste, så denne knoppen fikk sin sjanse il å springe ut.

Se for en flott gave jeg har fått!

Som jeg har fortalt tidligere, steppet jeg inn som lærer i en 6 ukers perioden ved skolestart i en overgangsperiode mens vi ventet på ny lærer. Siste skoledag fikk jeg denne fine lyseholderen fra rektor og elever som også hadde laget hvert sitt fine kort med hilsen. Det var så en nesten fikk en klump i halsen. Keramikken minner meg om to fjelltopper og er laget på Artic Workshop på Ingøy i Finnmark. Jeg syns den er veldig fin og det har vært mange kosekvelder med lys.

Flinke tegnere

Steinrøysa - og litt til

På min lille formiddagstur opp i marka passerte jeg denne lille steinrøysa som fikk meg til å bli litt nostalgisk. Jeg stoppet opp, strøk over steinene og lot tankene vandre. Disse steinene har min pappa, som døde mens jeg var ganske liten, ryddet sammen, mest sannsynlig med hjelp av andre og opparbeidd et lite jorde som naturen nå for lengst har tatt tilbake. Nå er det bare steinene tilbake som kan minne om slitet uten hest eller maskiner. Jordteigen fikk navnet "Fredheim" og tomta nede i bygda der han fikk bygd huset vårt, fikk navnet "Kveldro". Ble navnene kanskje valgt som en kontrast til den utrygge krigstida?

Jeg vandret videre og kom til "nervassenden" der vannbåtene var trukket på land og surret fast for vinteropplag. Her stod det tidligere mange torveskjåer. Nesten hver husstand hadde sin torvesjå. Brenntorva som var produsert oppe i dalen, ble fraktet ned med båt og lagret i sjåene. Om vinteren ble torva fraktet ned på kjelke.

Som oftest deltok hele familien i torvproduksjonen som var et både tungt og skittent arbeid, men også litt sosialt når så mye folk var samlet. Hver familie hadde sin egen torvemyr. Etter at torva hadde tørket, var det å få den under tak eller en måtte stable opp store torvegammer som det var litt av en kunst å lage slik at de ikke ramlet sammen.

På andre side av vannet, tok jeg disse to bildeene noen dager tidligere. Selv om løvet har falt av trærne, er det likevelmange farger i naturen. Prøvde å fange i linsa svanene som tok seg en flyvetur for å teste flyveferdighetene sine før høsttrekket. De var for raske for meg, men om gjengivelsen er snill, kan en skimte svanene (6stk) litt til venstre for midten av bildet.

Her er en naken bjørk med masse fin lyng foran

HØSTLIG TUR

I går var jeg på en tur opp til 4.vannet for å hente inn boka som ligger i trimboksen over sommeren. Det hadde vært riktig kaldt om natta så bakken var litt frossen. Så mange fine rimkantede blad som jeg skulle ta bilder av når jeg kom ned, men da var det blitt mildere og motivet borte vekk. Moralen er: Ta vare på de øyeblikkene som ikke kommer tilbake igjen.

På bildet ovenfor ser vi innover dalen jeg gikk med de flotte snødekte fjellene i bakgrunnen. På toppen kan en se en arm av Langfjordjøkelen. Jeg fortsatte videre innover et godt stykke forbi hyttene vi ser på bildet. Hadde med varmt vann på termos og laget meg cappuccino (pulver) til nistepakken. Stille og fint, men det hadde skyet over etter hvert. På nedtur kikket jeg etter tyttebær, men det ble bare knapt en liter, men nok til trollkrem til dessert i dag.

Jeg tok noen bilder, men oppdaget at batteriet på kameraet var nesten helt utladet så det ble noen begrensninger.

Svaneparet som har hekket her hver sommer de senere åra, fikk i også i år 4 unger. De bruker å drøye lenge før de setter kursen sørover. Det spørs hvor de har sitt vinteropphold.

Vi syns det er et trivelig innslag i faunaen, men jeg har ofte lurt på hvor det blir av fjorsungene som foreldrene jager vekk når hekkesesongen starter. De kommer tilbake sammen med foreldrene hver vår, men så må de ut i den store verden på egen hånd. Kommer de på familiebesøk noen gang?


Dette var en av de mange fine isskulpturene jeg så i bekkefarene oppover, men fotobatteriet tillot bare et kort klikk hver gang så jeg hadde liten mulighet til å fange den beste gjengivelsen. Her ble lyset for skarpt mot de isdekte stråene slik at den flotte klasen ikke kommer fram i all sin prakt

Denne gapahuken står oppe ved 4.vannet, kanskje litt for langt oppe mot dalbotn, syns nå jeg.

Her er rødmende blåbærlyng med halvfrosne blåbær. De smakte ikke så verst likevel.

Dette tok jeg med mobilen for noen dager siden.

Måtte bare få med de fine fargene.

Dette er tatt på en tur langs veien før alt løvet ble borte fra trærne.

Denne bjørka står ved veien opp til huset og en kan tenke seg alt det løvet som skal fjernes både ute og inne!

Fint er treet i allfall.

LITE BLÅBÆR MEN MYE HIMMELBLÅ

Har vært på to flotte turer for å se etter blåbær, men resultatet ble bare et par liter tilsammen. Likevel var det to herlige turer i et fantastisk flott vær med knallblå himmel og speilblankt hav. Det ble litt trim og flere høstbilder enn "bærlitere" til vinterkos.

Disse to bjørketvillingene, eller i alle fall søsken tror jeg, syns jeg gir oss et bilde på hvor ulike vi som mennesker kan være. Den ene som jeg tror er litt snusfornuftig, har kledt seg for høsten, mens den andre fortsatt tviholder på sommerprakten. Kanskje syns den i likhet med meg at det ikke har vært så mye anledning til å lufte sommergarderoben. De kan ikke klage på utsikten utover Lopphavet med Sørøyfjellene langt i det fjerne.

Her ser vi at det ligger litt nysnø på fjelltoppen bak Bergsfjord som vi ser litt av til høyre.

Jeg satt lenge å så på noen niser som gikk og spiste i en liten sildestim utpå fjorden her. Den største øya er Silda og den innenfor er Marøya. Og utafor har vi Lopphavet som ikke alltid ligger like rolig som denne dagen.
Når vi retter blikket innover, kan vi se Nordtverrfjord (ubebodd) omtrent midt på bildet med en flik av Øksfjordjøkelen på fjellet bak.

Så på andre siden av Bjørnevikeidet, ser vi Sør-Tverrfjorddalen åpner seg innover. I vassdraget er det fem vann etter hverandre innover dalen. Her går det opp røye, ørret og også laks i de nederte vanna.

Fortsetter vi videre innover dalen forbi 5.vannet, kan vi omtrent midt på bildet se en flik av en annen isbre som heter Langfjordjøkelen. Hvis vi tar av over åskammen til høyre innerst i bildet, kommer vi til Loftvannet. Her fins det også fisk. Om en passerer dette vannet og går opp et trangt skar som kalles Modersliv, passerer en fylksgrensen og kommer en inn i Troms fylke. Om vinteren går det en scooterløype her.

For nesten 2 uker siden kom den første snøen i fjella. Dagen etter var snøen enda lengre nede, men nå er det bare litt på de høyeste toppene.

Høsten er kommet

Dette er et dårlig bilde av nordlyset som vi har kunnet se hver kveld. Det har vært stjerneklart og stille. Flott, men det har sin bakside siden det blir nattefrost. Vi bor oppunder et fjell som skygger for den lave høstsola. Bakken har vært dekt av rimfrost hver morgen og potetkålen er frostskadet. Det samme er jordbæra som ikke rakk å modnes i år.

OVERNATTINGSTUR

Siden skolen i nabobygda fortsatt manglet lærere ved oppstart av skoleåret, har jeg gått med på å undervise noen dager i uka i en overgangsperide. Det er en liten skole med bare 5 elever. Hvis det er noen som kunne tenke seg et år som lærer på denne lille skolen, så grip sjansen og ta kontakt snarest. Det er gode muligheter for friluftsliv rett utenfor stuedøra i en flott natur.


Skolen drar årlig på en overnattingstur i nærområdet hver høst, og i forrige uke var været ideelt, så det var bare å utnytte godværet.


Skolen har fått ny lavvo som ble tatt i bruk for første gang. Noen fedre var på forhånd og satte den opp, og grue var også ferdig da vi kom opp.


Leirplassen lå idyllisk til ved vannet.
Sola klarte så vidt å kikke over åskammen
Lave solstråler forgyller ensom bjørk utpå neset.


Alle deltakerne kom med båt, og nesten alle foreldrene og småsøskene var på kveldsbesøk. Yngste overnattingsgjest var under 1 år.
Noen prøvde fiskelykken både fra båt og fra land. Fisken ble stekt i folie på bålet

Her steikes pannekaker i bålpanne.



















Det var mye spennende mat som ble varmet på bålet; pølser, grillspyd med thaimat, spekeskinke mm. De yngste var hele tida på farten og fanget rumpetroll, så det var ikke lett å få de med på bilder.

























Et lite privat krypinn kan være greit å ha



Tida gikk fort og det var tid for noen av oss til å si god natt og takk for oss. Det var fortsatt kos rundt leirbålet med fakler i vannkanten. Vannet lå speilblankt og fisken vaket rundt båten.










Vi hadde fine natursenarier rundt oss på nedtur. En av de flotte minnene å ta med seg inn i mørketida.

Det var en gang en sommer...

Ja, så er dagene kommet og gått - sommerdagene som en venter på med lengsel- og fortsetter å vente og vente når kalenderen viser juli og går over i august- og sommeren bare har besøkt oss med noen få dager innimellom, men du verden så stor pris en setter på de dagene en kan ta kaffekoppen og sette seg ute på terassen. Det har vært slike dager òg.

Blant annet en slik dag som denne da jeg kom meg opp til et fjellvann dit noen gjester hadde gått tidligere på ettermidagen. Min tanteunge er en ivrig sportsfisker, og jeg fikk tatt dette bilde av han.

Men tåka krøp snart rundt husene og skjulte sol

Langs denne veien som går utover langs fjorden, bruker jeg ofte å gå kveldstur. Blåklokker og fjellmarikåpe dekker veikanten, og det ser nesten ut som de er plantet der med annenhver plante i rekke.

På fjorden er det måker og annen sjøfugl, og det hender ofte at en ørn letter fra bergene ovenfor veien.
To kvelder på rad observerte vi (datter og svigersønn) en revunge som var utrolig tam. Vi kunne lokke den til oss, og siden jeg hadde en kjeks i lomma, prøvde jeg å se om den ville komme nærmere. Til slutt var den bare et par meter unna og spiste kjeksen. De andre fortsatte videre, og jeg labbet etter i raskt tempo. Da jeg kikka meg tilbake over skuldra, så jeg reven komme løpende etter meg i full fart.

En morsom opplevelse.

Bilde er uskarpt, tatt med mobilen antakelig i bevegelse

Så har vi også hatt disse to søte kattene på feriebesøk.
Happy (Man coon) og Fairytail (Hellig Birma). De ble noen ordentlige utekatter og særlig Fairytail viste at jaktinstinktet var på plass med gjennomsnitt 4 mus pr dag som skulle presenteres helst inne i stua om hun slapp så langt. Happy ble også bitt av basillen etter hvert, men ingen av dem spiste musene, heldigvis! Et slikt jaktterreng gjorde nok oppholdet til en drømmeferie for kattepusene

Så har det etter hvert blitt modne multer å finne om en bare orker streife rundt i marka. Hos oss er det ikke store forekomster, men en kan finne noen her og der.

Alle vekster er sterkt forsinket på grunn av den dårlige sommeren, og først nå har vi jordbærsesong, ganske redusert. Blåbær ser det heller ike ut til å være så mye av.

Det er kommet snø på fjella, og i natt var det ganske kaldt, ned mot frysepunktet. Håper det ikke fortsetter slik!

Her er de aller første jordbærene og en fin multefangst kommet på kjøkkenbordet.