På min lille formiddagstur opp i marka passerte jeg denne lille steinrøysa som fikk meg til å bli litt nostalgisk. Jeg stoppet opp, strøk over steinene og lot tankene vandre. Disse steinene har min pappa, som døde mens jeg var ganske liten, ryddet sammen, mest sannsynlig med hjelp av andre og opparbeidd et lite jorde som naturen nå for lengst har tatt tilbake. Nå er det bare steinene tilbake som kan minne om slitet uten hest eller maskiner. Jordteigen fikk navnet "Fredheim" og tomta nede i bygda der han fikk bygd huset vårt, fikk navnet "Kveldro". Ble navnene kanskje valgt som en kontrast til den utrygge krigstida?
Jeg vandret videre og kom til "nervassenden" der vannbåtene var trukket på land og surret fast for vinteropplag. Her stod det tidligere mange torveskjåer. Nesten hver husstand hadde sin torvesjå. Brenntorva som var produsert oppe i dalen, ble fraktet ned med båt og lagret i sjåene. Om vinteren ble torva fraktet ned på kjelke.
Som oftest deltok hele familien i torvproduksjonen som var et både tungt og skittent arbeid, men også litt sosialt når så mye folk var samlet. Hver familie hadde sin egen torvemyr. Etter at torva hadde tørket, var det å få den under tak eller en måtte stable opp store torvegammer som det var litt av en kunst å lage slik at de ikke ramlet sammen. 
På andre side av vannet, tok jeg disse to bildeene noen dager tidligere. Selv om løvet har falt av trærne, er det likevelmange farger i naturen. Prøvde å fange i linsa svanene som tok seg en flyvetur for å teste flyveferdighetene sine før høsttrekket. De var for raske for meg, men om gjengivelsen er snill, kan en skimte svanene (6stk) litt til venstre for midten av bildet.
Her er en naken bjørk med masse fin 
lyng foran
Nydelige bilder! Og så vakkert skrevet. Jeg minnes også torvarbeidet. Ja, det var skitttent, men jeg husker det var ei veldig god lukt av torva. Og sosialt var det, ja! Vi hadde ganske langt å gå til torvmyra, men vi hadde mat med, og var der hele dagen. Det er er nok en tid som aldri kommer tilbake. Det er vel ikke å ønske heller. Men torva var fin brensel, men det var mye rusk og rask som fulgte med.
SvarSlettHei! Endelig kan jeg få lagt inn en kommentar hos deg, har fulgt med på bloggen din en stund etter tips fra naboen din..
SvarSlettDet er utrolig kjekt å sitte langt hjemmefra og følge med på livet der hjemme.:) Ha ei strålende helg.
Hilsen Bente G.